sussasin

//sorry for dårlige webcam bilder, er i eksamensoppgaveskriving-modus, så har ikke tid til å fikse noe bedre.

Dette innlegget er egentlig bare en liten oppdatering hvor jeg vil minne dere på å vise godhet og omtanke mot andre i samfunnet som har en litt ekstra vanskelig hverdag. =Innlandet blir solgt av rusmisbrukere som kan tjene seg noen ekstra kroner, og ha noe meningsfylt å drive med på dagtid. De kjøper selv bladet for 25,- og selger det videre for 50,-. Det er ikke mye, og det er nok til å vise at du bryr deg, og en fin måte å være med å vise støtte. Dessuten er det veldig mye bra lesestoff i disse bladene.

I mai utgaven av =Innlandet, =Oslo osv så er mitt dikt og min illustrasjon med på førstesiden. Så om dere vil se, - løp og kjøp!

Jeg føler at jeg har stressa meg gjennom det siste halvåret. Jeg har vært så sliten. Jeg har vært igjennom en fire måneder lang praksis i Nav, og i mellomtiden har jeg jobbet veldig mye med å møte mine egne fordommer, å lære mye om meg selv i tillegg til å lære om Nav. Jeg har opplevd mye, sett mye og vært med på mye. Jeg har på en måte prøvd ut livet som ferdig sosialarbeider, selvom jeg hadde en klar definert rolle som student på Nav,- og det er både spennende men skummelt på samme tid og prøve å tre inn i en rolle som profesjonell sosialarbeider. Tankene rundt dette har til tider gjort meg veldig sliten,- men samtidig har det vært godt å kjenne litt på det.

I tillegg til dette, så har jeg brukt veldig mye tid i det siste på tegninger. Og i tegninger jeg lager, ligger det mye arbeid bak. Jeg legger tid til å tenke ut hva jeg skal tegne, hvordan tegningene passer, om jeg får frem poenger og uttrykk som jeg ønsker å formidle og vise, jeg har ofte tegnet to forskjellige tegninger til de som har "bestilt" tegninger av meg, så de kan velge den de liker best. Og det har jeg brukt enormt mye tid og energi på. Jeg har tegnet for Nav, jeg har tegnet til Nav, jeg har tegnet til en hudpleiesalong, jeg har tegnet mye til bloggen for å illustrere mitt solariumsbruk, jeg har tegnet til =Innlandet, =Oslo osv. Jeg har skrevet dikt osv. I tillegg til tegningene, og særlig i forhold til tegningen til =Innlandet, så har jeg gått veldig mange runder med meg selv for å finne ut,- hva er det egentlig jeg ønsker å dele, hva vil jeg gi av meg selv, hva gir meg noe,- og på hvilken måte gir det meg noe? Er det positivt eller negativt. Jeg må jo bare si at jeg har bare fått positive tilbakemeldinger på arbeidet mitt, og det i seg selv er en så deilig følelse. Når du deler dine innerste tanker med alle andre, og deler noe du selv har brukt så mange år på å leve med, og på å bearbeide. Og når du har lagt mye arbeid i en tekst som skal formidle følelser ikke alle kan klare å forstå en gang, så er det godt å få noe positivt tilbake.

Jeg har også dette halvåret vært mye i media i forhold til mine tidligere "issues" med solariumsbruk. Dette har også tatt mye energi fra meg. Jeg har vært i Oslo og vært med på God morgen Norge, jeg har vært på forsiden av VG, jeg har vært på radio på p4, på tv2.no, jeg har skrevet gjesteinnlegg på kreftforeningen sin blogg, og jeg skulle også skrive for flere andre, men orket rett og slett ikke mer. Jeg måtte gi meg et sted, og jeg kjente at etter God morgen Norge så trengte jeg en pause fra dette. Det meste av dette hendte faktisk rett etter oppstarten av min praksis i Nav, og jeg følte rett og slett da etterhvert at det ble for mye for meg. Jeg har ikke hatt noen problemer med å åpne meg i media, ettersom dette er noe jeg har gjort før, og har allerede reflektert rundt og gjort meg opp noen tanker om hva det kan medføre (både negativt og positivt). Men bare det å legge så mye tid og energi i dette var noe jeg følte jeg ikke hadde nok overskudd til å gjøre lenger der og da.

Jeg har også oppi alt dette prøvd å legge ned litt arbeid i praksisoppgava, som blir eksamensoppgaven denne våren. Men den har rett og slett falt litt bort, og det er jeg litt sint på meg selv for nå, men det er ikke noe jeg kan gjøre noe med nå uansett. Denne uken har det vært etterpraksisseminar for de som har fullført praksisen, og i det så har jeg holdt et muntlig fremlegg, som jeg gruet meg helt sykt mye til, og jeg fikk i tillegg til fremlegget det ansvaret å være seminarleder en av de to dagene. Bare det i seg selv gjorde at dette var en uke jeg fryktet veldig, og så ikke frem til noen av delene. Men jeg har kommet meg gjennom det, og jeg fikk godkjent det muntlige fremlegget med en utrolig god tilbakemelding fra læreren. Det var også det siste arbeidskravet for å komme opp til eksamen, så det var en god følelse .I disse dager, frem til tirsdag vil mitt fulle fokus forhåpentligvis ligge på å gjøre en god praksisoppgave som kan få en karakter jeg kan se meg fornøyd med, og som gjør at jeg kommer opp til muntlig eksamen. Det er det eneste jeg bryr meg om nå. At jeg skal klare å fullføre. 

Alt i alt dette halvåret har jeg kjent forventninger, press og stress fra alle mulige kanter, jeg har brukt veldig mye tid etter arbeidsdagene har vært ferdig på å bare hente igjen meg selv litt, på å slappe av og ta inn alle inntrykk. Jeg har brukt mye tid på å bli bedre kjent med meg selv, og jeg har brukt mye tid på å nå ut med budskap som er viktig for meg. Jeg har sett på mye av det jeg har gjort den siste tiden på helt utrolig gode muligheter. Det at jeg har fått lov og fått muligheten til å gi av meg selv og nå ut til så mange med så mye ulike budskap på forskjellige måter betyr mye for meg. Jeg har fått meg masse erfaring som jeg ser på som positivt og mye av det kan jeg bruke i ettertid. Og jeg kommer nok aldri til å angre på at jeg har tatt alle sjansene jeg har fått. Det er bare det at akkurat nå, så føler jeg meg så nedbrutt og sliten på en måte. Ikke fysisk sliten, og ikke slik vanlig sliten som man er etter en endt arbeidsdag,- men helt ferdig. Jeg føler meg så fyllt, at jeg nesten føler meg tom. Det er vanskelig å forklare, men jeg klarer kanskje å slappe litt mer av og få litt mer perspektiv etter tirsdagen når jeg har levert praksisoppgaven min,- for da kan jeg gi meg selv rom og tid til å slappe ordentlig av, og det føler jeg at jeg både fortjener og at jeg trenger.

Det er jo mye mer som gjør at jeg er sliten om dagen. Men det er av personlige grunner som ikke er egnet for denne bloggen. Men jeg føler rett og slett nå at jeg faktisk har lov til å være sliten, og det er egentlig en veldig deilig følelse. Det eneste jeg ikke har lov til, er å ta det med ro i forhold til praksisoppgava, ettersom den har fått alt for lite oppmerksomhet fra min side den siste tiden. Men nå skal alt fokuset ligge på den.

Dette ble et langt innlegg, og det er absolutt ikke meningen å klage eller noe sånt, og jeg føler ikke engang jeg trenger å forklare at jeg vet det finnes de som har det verre, men det gjør det alltid uansett. Det er faktisk ikke det dette handler om forsåvidt en gang, for jeg sier ikke at jeg har det fælt eller noe sånt. Bare at jeg er sliten. That's it. Og noen ganger er det lov.

Hvis dere enda ikke har fått med dere hva instagram er, eller enda ikke har fått dere instagram,- så må dere gjøre det nå. Instagram er en genial side hvor du kan dele bildene dine og redigere dem før du legger dem ut. Det er jo på en måte det samme som facebook, bare at du kun legger ut bilder. Også kan andre like bildene eller kommentere dem.

Jeg heter i hvert fall sussa91 på instagram, og det er koselig om dere vil følge meg der. Her er noen av bildene jeg har lagt ut der.

Hva heter du på instagram?

Jeg vet at jeg har vært ekstremt dårlig på bloggfronten den siste tiden. Jeg har rett og slett fokusert mer på andre ting som skole og praksis og tegning. Jeg har faktisk hatt tre forskjellige tegneoppdrag den siste tiden. Jeg har tegnet for Isabell på Din Hud Velvære, jeg har tegnet for sjefen på Nav og jeg har tegnet for =innlandet / =Oslo etc. Jeg har også tegnet til Nav hvordan jeg har hatt det der. Den kan du se her. Jeg har bare vært for sliten til å kunne fokusere på bloggen. Men jeg kan prøve å være litt mer tilstede her fremover. Etter neste uke går det nemlig mot litt roligere tider, etter at praksisoppgaven er levert. Da er det bare lesing og øving frem til muntlig eksamen. Jeg må også bare meddele at tegningen og diktet jeg har laget er på førstesiden i =Oslo. Og det synes jeg er kjempe gøy!!

En ting som ikke er like gøy, er at jeg er ferdig i min praksis på Nav Gausdal. Jeg har trivdes så godt der, og fått oppleve et så utrolig godt arbeidsmiljø at det er veldig trist at jeg er ferdig der. Jeg er så fornøyd med praksisplassen jeg fikk!!

Men nå skal jeg avslutte for jeg orker ikke å bruke hele lørdagskvelden på å blogge, ettersom jeg må lade opp til et etterpraksisseminar hvor jeg ikke bare skal ha et muntlig fremlegg for mine medelever men jeg med min flaks har også blitt valgt ut til å være seminarleder. Gråter litt inni meg, men ok. Må bare komme meg gjennom det.

Det beste av alt som jeg ikke har fått sagt så mye om her er at jeg har vært i London BABY!! Jeg har hatt lyst til det såå lenge. Det var helt fantastisk. Jeg var der med min kjære mamma og Andreas. Fy søren for en fantastisk tur. Også så mye flott jeg fikk med meg hjem, - kunne ikke vært mer fornøyd! Kos dere med bildene så snakkes vi. Fortsatt god helg.

//Bilde av meg selv ved siden av meg selv på forsiden av vg.

Hei dere. Jeg er såå dårlig på å blogge. Men jeg har en forklaring, og den er at jeg sovner når jeg kommer hjem fra Nav/praksis. Og når jeg våkner så leser jeg litt også legger jeg meg til å sove igjen. Og slik går no dagan. Er så trøtt og sliten om dagen at det er ikke stort mye overskudd til å gjøre andre ting.

Livet mitt består stort sett av dette:

Altså enten å være trøtt, eller å sove.

Men nå skal jeg faktisk være sosial og dra å besøke søskenbarnet mitt som er i Lillehammer. Gleder meg!

Ja, nå har jeg vært syk i alt det fine været, og kun ligget inne med feber og forkjølelse og smerter herifra til en annen verden. Så nå er det jammen meg best at det blir litt varme og sol når jeg endelig er klar for å tre ut i den store verden igjen. 

Nå skal jeg faktisk legge meg, slik at jeg er litt opplagt til i morgen. Er fortsatt småforkjøla, så trenger å være uthvilt når jeg har en praksisuke fremfor meg igjen. Ekke no sak å legge seg så tidlig når man har to uleste nemiblader!

Gnight

De fleste som leser bloggen min nå, leser den fordi de har funnet den gjennom en nettsak på tv2.no som sier at "Susanne fikk hud som en 70-åring". Noe alle vil lese om. Kan tenke meg dere ble skuffa når dere så en normal ungdom med normal hud. Enn så lenge.

De fleste som kjenner navnet mitt, utenom annen kjennskap, kjenner navnet mitt gjennom en sak som har med tanoreksi å gjøre. Ikke at det er så kjent. Men når du er på førstesiden i vg, med fullt navn,- ja da blir du husket. Om ikke navnet, så blir saken kjent.

Jeg sitter her og hører på "God morgen Norge" med Vinni. Fordi den gir meg et slags avlsappende, rolig humør. Jeg blir så glad. Jeg føler at våren nærmer seg, og jeg føler at våren er et håp om noe bedre. Våren gjør meg på et slags rart vis litt lykkelig. Kanskje fordi jeg går gjennom vinteren med en svak versjon av vinterdepresjoner. Sånn er det å være frysepinne. Ingenting er morsomt lenger. I tillegg appellerer nok lyset litt mer til meg enn det mørket gjør.

Vinteren har vært tung, og det har ikke gjort noenting enkelt. Det har ikke gjort det å stå opp klokken seks hver morgen lettere, og det har i hvert fall ikke gjort det å føle seg fresh uten solariumsbrun hud lettere. Men alt dette er bagateller. Det er ting som jeg og alle andre må være forsiktige med å se på som verdensproblemer. Jeg merker Artistgallaen på tv2 med plan i går gjorde inntrykk på meg. Det er så godt å få litt perspektiv på ting en gang i blant. Det tror jeg alle vi nordmenn trenger. Og som Marion sa, så håper jeg ikke de barna som satt å spise sølepytt suppe med fisk i vet hvordan vi har det. Det hadde bare vært så alt for flaut.

Men nå er det en gang sånn,- at man kan ikke sulte seg selv i sympati med barna i Afrika, det gjør ikke ting bedre for noen av oss. Men man kan kanskje bli litt mer bevisst sine holdninger. 

Enda så takknemlig jeg burde være,- og er,- for at jeg har muligheten til å ta meg en utdanning. Og enda jeg har et valg om jeg ønsker å ha ekstrajobb ved siden av studiene, - og enda jeg VET at jeg har det utrolig godt så har jeg det ikke så lett om dagen. Jeg burde ikke ha noenting å klage på. Men nå er det enda sånn at man må tilpasse seg den "verden" man lever i og de mulighetene man har. Og da forandrer også utfordringene seg. Det er jo en selvfølge at det er lov til å ha det vondt og vanskelig selvom man ikke er et barn i Afrika. Enda jeg får et inntrykk av at enkelte mennesker mener man ikke skulle hatt lov til det.

Jeg føler at jeg drukner i alt  jeg skulle ha gjort, i alt jeg gjør, og i alle regninger som dumper ned i postkassen min. Alt føles liksom så uoverkommelig. Overgangen fra ungdom til voksen er vanskelig. Det er tungt. Overgangen min begynte forsåvidt i en alder av 17 da jeg flyttet hjemmefra og i egen leilighet. Da begynte regningene, mathandling, klesvask og oppvask. Husvask og støvtørking. Og oppi alt dette jobbet jeg to jobber ved siden av videregående skole. Og i tillegg til alt det, så hadde  jeg et liv som det var veldig vanskelig å plukke opp å plassere noe sted. Alt skjedde rundt meg, og det var vanskelig for meg å i det hele tatt ta tak i følelsene mine og kjenne på dem. Jeg klarte ikke å håndtere mitt eget liv noe særlig bra, - og heller ikke situasjonene jeg havnet i. Men med god hjelp og gode venner rundt meg så kom jeg meg gjennom det også. Man gjør jo som regel det.

Jeg har vært igjennom så mye bare i 2012 allerede. Livet mitt surrer høyt oppe og jeg prøver å hente det ned. Putte meg selv på en stol, peke på meg selv og si "Jobb med praksisoppgaven din nå, Susanne, det er det viktigste for deg". Ok. Så er det det viktigste for meg. Hva med når jeg skulle være med på God morgen Norge på tv2? Hvem er det viktig for, og hvorfor brukte jeg nesten en uke av energi på å grue meg sånn til det og forberede meg,- hvis jeg heller kunne ha jobbet med praksisoppgaven min og gitt den min fulle oppmerksomhet?

Og hvorfor ligger det en årsavgift på bilen å venter på at jeg skal betale den? Hvorfor betaler jeg ikke bare? Jeg vet hvorfor. Det er fordi når jeg har betalt den, så har jeg faktisk enda en måned hvor jeg offisielt har null kroner å leve for. Fordi det har jeg valgt. Jeg har jo valgt å være student uten jobb ved siden av. Men det føles jo riktig, når det sies at å studere er en fulltidsjobb. Men så er jo også førerkortet på bil den dyreste og største utgiften jeg noen gang har skaffet meg.

Det er kanskje fokuset mitt det er noe feil med. Jeg tenker alltid på det jeg ikke har gjort. Det jeg skulle ha gjort. Og det jeg ikke har mulighet til å gjøre noe med. Jeg tenker alltid at jeg trenger mer tid. Men jeg innser at jeg faktisk bare må prioritere bedre. Ikke bare i skole, men i livet generelt. Også skaffe seg litt oversikt. Oversikt er min fiende fordi jeg har ikke kontroll på det. Man trenger oversikt når det er for mye å gape over og når man har skuldrene over hodet.

Enda jeg har et ganske oversiktelig bilde over livet mitt og hva det handlet om nå om dagen - så er jeg glad jeg har denne påminnelsen hver eneste dag. Det tror jeg at jeg trenger.

//Jeg har ligget med feber og influensa i en uke nå. Derfor har dere ikke hørt noe fra meg. Jeg er fortsatt ikke i form, men skal prøve å oppdatere litt bedre her igjen fra og med i dag.

Har dere det fint? 

Ha en god helg, alle

Herregud, dere. Helga har gått så fort! Jeg har brukt alle dagene på å slappe av, ettersom jeg har lagt noen ganske stressende uker bak meg. Både i form av blogg, God morgen Norge, praksisplassen min, osv. Pluss at jeg har fått en parkeringsbot og årsavgift på bilen som ødelegger all økonomien min,- og det stresser meg skikkelig. Så da er det godt å hente seg litt inn igjen med hvile, avslapping og familie. Nå begynner selvfølgelig både jeg og kjæresten min å bli syke- så det er jo typisk, da.

Må vise dere et typisk eksempel på lunsj her hjemme. Jeg er ikke akkurat den som er mest flink til å eksperimentere med mat, så her er samboerens lunsj;

Og her er min;

Noen som kjenner seg igjen?

Ellers har vi kost oss med masse god mat i helgen




Men nok matprat, jeg legger ut litt flere bilder av hva jeg har på meg i dag litt senere. Også kommer jeg til å trekke en vinner av konkurransen min i kveld. Den kan dere fortsatt delta på, og dere finner den her 

Ha en fin søndag i det gode været da dere :)

Hei dere. De siste dagene har det vært så mye som har skjedd, så jeg har vært veldig sliten. Men fra og med nå skal jeg komme sterkere tilbake på bloggen. Noen ganger trenger man en pause fra alt.

Vi snakkes! Ha en fortsatt god helg :)